Dagbladet skal vinne «helga». Derfor gjør de tre ting: legger ned søndagsavisen, forsterker lørdagsavisen og varsler «utvidet digitalt nyhetstilbud» gjennom helgen. Det første var uunngåelig, det andre er tydelig, men det siste så jeg ikke mye til.  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

96 sider lørdagsavis + 98 sider Magasinet = 194 sider. Det er en imponerende pakke Dagbladet du får for 30 kroner.

Og for bare å ta resten av matematikken med en gang: Sist helg bestod Dagbladets helgemeny av 72 sider lørdagsavis + 92 sider Magasinet + 48 sider søndagsavis = 212 sider. Det kostet deg til sammen 25 + 20 = 45 kroner.

Med andre ord: Her kan vi faktisk snakke om mer for pengene – rent sidepolitisk.

Men det er som kjent ikke antall sider, men innholdet på sidene som får oss til å lese – og i neste omgang kjøpe igjen. Dette høres ut som en platt selvfølgelighet, men papiravishistorien er dessverre sørgelig full av aviser som trodde at bare sidetallet var høyt nok så ville produktet bli bra…

Et grøss av en sak…

Du får virkelig veldig mye for pengene denne lørdagen. Mer enn nok til to dager – så gjenstår det å se om folk vil kjøpe gårsdagens avis på søndager – det er vaner som skal endres der også…

Avisens oppslag og hovedsaken i Magasinet om sexhandel, er et grøss av en lesesak – imponerende grundig, usminket og effektiv i dramaturgi og fortellergrep, og gode fotografier – tross temaet. De innholdsrike sidene har også en meget lesbar beskrivelse av Magasinets metode for arbeidet med artikkelen – forbilledlig (!). Metoden har skapt debatt i etterkant.

Og sist, men ikke minst, blir man mektig imponert over Dagbladets to kvinnelige reportere, som faktisk orker å ta jobben med å avsløre norske menns holdninger til sexkjøp. Tøft gjort.

Det er forstemmende lesning, kvalmende, du tror det ikke før du får lest det, og helst vil du ikke vite om det. Du ante ikke at en slik verden fantes – blant småbarnsforeldre og menn i Norge…

Men – det er likevel et spørsmål som dirrer ubehagelig gjenstridig midt i alvoret og viktigheten:

  • Er det sexkjøp jeg vil lese om når jeg nyter noen rolige timer ved frokostbord eller peiskrok i helga? Er sex-forsiden kjøpsutløsende når jeg står foran avisstativet i lørdagskøen på nærbutikken?

Svaret mitt er: Nei.

Hvorfor? Det handler ikke om uvilje mot strålende journalistikk om ubehagelige tema. Det handler mer om ballasten av skepsis og følelsen av å bli lurt av tidligere Dagbladet-oppslag. Du kjøper og tror du får en kraftpakke om noe viktig, men så viser det seg at det er en fjert av selvfølgeligheter. Dagbladet har slitt kraftig med sine forsider, særlig på lørdager, og det tar tid å fordampe den skepsisen. Det er en jobb å gjøre her først, så aviskjøperne ikke går glipp av vesentlige nyheter – med eller uten sex på forsiden.

Mer uhøvlet design

Avisdesignet til helgeavisen framstår mer uhøvlet enn hverdagsavisene, og den visuelle totalen viser at Dagbladet har tatt enda et steg mot en mer tabloid nyhetsavis. Det er et valg.

Den er tettere i arkitekturen, og det er gjennomført bruk av versaler – i titler på nyhet og sport, i sitater, i notistitler. Det hele fremstår råere – her er liten plass til finslepne detaljer eller raffinert kosmetikk. Artiklene har fått temaord som forteller hva de handler om – med et rødt Dagblad-D-ikon som en ekstra signatur. Artiklene har fått flere halvfete avsnitt – der spørsmål eller viktige poenger – skal dra leseren ned gjennom teksten.

Intervjuet har fått bokstaver som visuelt skriker høyere. Her finner du trolig avishistoriens største initial – over 35 linjer. Stilig effekt, men det er ikke mye sober kulturavis over dette…

Nye ingredienser

Seksjonene i avisen har fått noen nye ingredienser.

«Inntrykk» kan bli en forfriskende arena – der Sondre Lerche er først ute til å skrive om store personligheter og fenomener. Dette skal være et essay om noe vesentlig, loves det. Det er å håpe at listen over de neste bidragsyterne inneholder overraskelser hentet litt utenfor allfarvei – både når det gjelder geografi, utsyn og frekvens i TV-ruta.

Historisk har også potensiale. Interessen for historie er stor, og klarer man å heise fram spennende temaer – som ved denne lørdagens sak om vikinger – er dette lovende.

Ikke ferdig snakka – et revolverintervju med en aktuell person – absolutt lesbart. Nevnes må også den nye tegneserie-føljetongen signert Flu Hartberg.  Og hvis noen lurte så kan vi bekrefte at sexspalten er på plass…

Så er det reiseseksjonen da. Med den evinnelige reiseguiden for byer i europa. Er dette utvikling, Dagbladet? Er ikke dette arkiv- og Google-slalåm og slik man har skrevet om dette stoffet i årtier? Her er det potensiale til å gjøre noe radikalt – ikke minst ta i bruk andre sjangre for å gi leseopplevelser. Og – er ikke dette definitivt noe som egner seg bedre på nett – der man faktisk kan trykke på lenkene som nå står på cellulose?

Reisesidene står på den måten i skarp kontrast til TV-siden der omtaler av serier og innhold på HBO og Netflix har fortrengt omtaler av film på lineær TV…

Sistesiden har fått et fornyet værkart. Og med spaltist Eli Kari Gjengedal avbildet i helfigur med årstidens bekledning – ikke ulikt originalen med Vær-Siri på sistesiden i VG for noen år siden…

«Utvidet digitalt nyhetstilbud»?

Men hva er et «utvidet digitalt nyhetstilbud» i helga? Jeg har problemer med å se og finne det. Er det publisering av Magasin og helgeavisens artikler på nett som er satsingen? Men vi som har kjøpt helgeavisen har jo lest alt dette fra før? Hvordan skal dere få det til å virke som en satsing? For oss var det ikke uvanlig mye nytt ved forsiden til db.no på søndag formiddag eller lørdag kveld…

Jovisst var det oppfølging av sexkjøp-saken på nett både lørdag og søndag. Men slikt gjør da db.no med sine viktigste saker hver dag? Og fotballen fikk sin dekning, men var det noe ekstraordinært her som vi ikke også fikk sist helg?

Utvidelsen var ikke lett å få øye på.

Kan når de vil

Samme kveld jeg leser meg gjennom hovedsaken tikker meldingen inn på mobilen om at Dagbladet vant årets SKUP-pris for sin artikkelserie «Null CTRL». Et imponerende stykke nybrottsarbeid – som også var skremmende i alle sine nådeløse avsløringer om sløvhet i omgang med datasikkerhet.

Nok et eksempel på at: Dagbladet kan når de vil.

Det er hverdagene de sliter med.

De er ikke alene om det.

Det er definitivt ingen trøst.