Aftenposten skal kutte 20 prosent i sidetallet sitt. Derfor handler mye av dagens oppussing av Aftenposten om å få en mer kompakt avis og stable om på sider og seksjoner. Det gjør de meget bra. Men vil dere virkelig ikke ha kontakt med leserne?

Denne bildekrusellen krever javaskript.

En mer kompakt avis betyr i dette tilfellet først og fremst færre sider. Aftenposten skal ha ned sitt sidetall med 20 prosent. Det er mye, veldig mye. Og når det koster flere hundre tusen kroner i totale kostnader for en avisside gjennom ett år, så skjønner man at dette gir betydelige millioninnsparinger.

Sist onsdag bestod Aftenposten av 40 + 24 + 16 = 80 sider totalt. Jeg som bor utenfor Oslo, og ikke får Oslo-seksjonen, fikk da bare 64 sider fordelt på to seksjoner. Denne onsdagen med ny avis får jeg 36 + 32 = 68 sider – også i to deler. Ingen store endringer her ute på landet, med andre ord.

Selve sidearkitekturen gir ikke inntrykk av en mer kompakt avis – tvert imot. Det er tydelig vektlegging og prioritering av saker hele veien gjennom seksjonene. Notisene er merkbart færre. Dette gir færre stoppunkter – dristig gjort når man vet at hver enkelt avisside er en kamp med leseren om å få han/henne til å stoppe opp og lese.

Bortsett fra side 1 og førstesiden i del 2, så er det kun små kosmetiske endringer som er gjort i selve avisdesignet. Det mest iøyefallende er «helgekula» med A’en i som nå skal brukes gjennom hele uken. Det fungerer – selv om man ikke stoler helt på at den holder likevel, og legger hele Aftenposten inn i kulen. Men totalen gir et meget godt inntrykk – forsiden fremstår friskere enn i går – selv om byggeklossene på siden stort sett er de samme.

Symboltung flytting av Si;D

Sidestokkingen i avisen er gjort helt greit. Selv om jeg i fortsettelsen er litt spent på hvordan man håndterer annonsetrykket inn mot helgen…

Ikke minst liker jeg at Si;D nå er plassert der den skulle ha vært helt fra starten av – i debattseksjonen. En debattseksjon som de siste årene har vokst seg til landets viktigste – uunnværlig for den som vil følge med og være orientert. Når ungdommenes innlegg nå er sidestilt i seksjonen – er det faktisk en symboltung flytting av en side.

Jeg har sans for at nyhetsgehalten avgjør plassering i avisens første del. På sikt vil den da fremstå mer fleksibel og kunne overraske meg som leser i rytme og innhold. Det er meget bra.  Flere Oslo-saker kan jeg også leve med. Men jeg stusser at den nye spalten «En kaffe med» på sistesiden i del to ligger under OsloBy-vignetten? Det må da være spennende folk utenfor Ring 3 som man også kan ta en kaffe-drøs med? Eller?

Og mens vi først er innom denne spalten nok en gang – leserytmen i spaltene her er ikke sjenerende bra…

Sportseksjonens plassering vil nok skape debatt. Jeg ville nok ha plassert den før rubrikk/annonse-seksjonen – siden dette stoffet tross alt er en fortsettelse av nyhetsarbeidet fremst i avisen. Både indremedisinsk og for leserne vil nok dette oppfattes som en nedgradering av stoffet. Personalia og dødsannonsene finner leserne uansett, så det trenger ikke selskap av sporten for å sikre at det ikke blir bladd forbi ved et uhell… 

Vil dere ikke ha kontakt?

Hvordan får jeg tak i dere, Aftenposten? Den lille telefon og adresse-boksen som stod på side 2 er flyttet til personaliasidene nederst i hjørnet på side 31. Det var da veldig så vanskelig dere har gjort dette?

Jeg hadde kanskje ikke stusset på flyttingen av denne boksen dersom det ikke sammenfaller med en del andre detaljer rundt samme tema:

  • Det er sikkert oppstartsproblemer som gjør at flere av nyhetsartiklene mangler journalistens epostadresse (for eksempel side 2,17,18, og i del 2: 16-17, 18-19, 24, 26, 32). Det står altså bare navn – ingen kontaktinformasjon.
  • Litt pussig er det også at intervjuet med sjefredaktøren på side 2, der han forklarer omleggingen, heller ikke inneholder noen epostadresse til Espen Egil Hansen. Det er sikkert mange som har lyst til å si sin mening til sjefen etter en slik omlegging. Nei – her blir leserne avspist med en oppfordring til å si din mening på Twitter – med 140 tegn til rådighet. Sikkert i snaueste laget for noen.
  • Øverst/nederst på sistesidene eller andre lett tilgjengelige sider står det heller ikke noe.
  • Selv ikke en så åpenbar spalte som den nye kaffespalten på sistesiden i del to, har noen kontaktinformasjon for tips…
  • Joda, men hvis man virkelig vil så kan man jo gå inn på ap.no og finne kontaktinformasjonen til journalistene der. Ikke sant? Nei – heller ikke der finner jeg kontaktinformasjonen jeg er på jakt etter – ikke under A-Å og ikke under kundeservice. Vel står epostadressene til redaktørene/direktør nederst på seksjonene, noen tipsadresser, kundeservice etc. – men ikke noen oversikt over redaksjonelle ressurser. Og ja, jeg kjenner til hjemmebesøk, nettmøter, kommentarfelt etc – men det er tross alt en annen skål – riktignok på det samme bordet.

Oppsummert: Vi snakker om flere detaljer, men til sammen gir dette et bilde av at det er vanskelig å komme i kontakt med Aftenposten – på andre måter enn via twitter eller Facebook (og der er dere flinke til å svare!). Og det var vel ikke hensikten?

Ikke ett eneste nytt fortellergrep

En av verdens dyktigste – og dyreste! – avisdesignerne har deltatt i omleggingen – Mario Garcia. Han er en levende legende innen avissnekring. Merittlisten til Garcia og hans team er imponerende, og han er en av dem som har påvirket avisdesign og nyhetspresentasjon mest de siste tiårene.

Men – og det men’et mener jeg er stort – når man leier inn slike kapasiteter til  huset for å gjøre en jobb – hvorfor får man ikke mer ut av det? Færre, men tydeligere seksjoneringer, og sterkere prioriteringer av saker er greit nok.  Men det er ikke akkurat kjernefysikk i dagens avisverden. Hvorfor finner jeg for eksempel ikke et eneste nytt fortellergrep? Ingen nye måter å presentere, forklare eller skrive artikler på. Som både kan gjøre det enklere å få oversikt, trenge inn i kompliserte saksfelt, eller for å forstå skillelinjer og forskjeller i en sak. (…og ja, jeg har sett grafikken på side 5).

Har dere spurt Mario Garcia om slike tips? For det har han eksempler på i bøtter og spann – bare spør hva han har gjort med aviser i Latin-Amerika for eksempel.

Her hadde jeg forventet mer av en avis med så flinke avismakere innomhus – toppet med en av verdens beste avisdesignere innleid utenfra.

I bunn og grunn er denne innvendingen også et kvalitetstegn – når man forventer seg mye av en papiravis! Selv når de varslede endringene fra og med dagens avis ble rubrisert som «oppussing›.